søndag 28. mars 2010

Jamaica - the country of "yeah mon"

På flyplassen i Cuba var vi litt tidlig ute så det var litt usikkert hvor det var vi skulle sjekke inn. Vi satte oss ved et bord for å vente da vi så en mann med rastafari(dreads), mørk hud og skjegg komme inn på flyplassen. Siden dette er den jamaikanske "prototypen" visste vi med en gang hvor det var vi skulle. Vi fulgte etter denne mannen og traff på andre jamaikanske mennesker ved innsjekking. Utrolig trivelige mennesker!

Det første som møtte oss i Kingston, Jamaica var den drepende varmen. Det var ikke så mange grader varmere enn Playa, men luftfuktigheten her var skyhøy! Det var umulig å ikke svette etter bare noen få minutter ute. De kjører også på venste siden av gata i jamaica, noe som tok litt tilvenning.

Vi bodde på Hotel Four Seasons, midt i New Kingston, den nyere og mer moderne delen av byen Kingston. Vi ble skikkelig overrasket over standarden på hotellet. Rommet vårt var kjempeflott i tillegg til at det fantes et nydelig basseng vi kunne slappe av ved. Dette var en veldig hyggelig overraskelse siden vi nettopp hadde bodd fem dager på et hotell som det ikke er verdt å nevne navnet på engang. Endelig skulle vi muligheten til å slapp av med litt luksus.

Siden vi ankom hotellet ganske sent på ettermiddagen, var det lite å gjøre enn å bare gå ut og spise middag. Damene i resepsjonen hadde fortalt oss at vi måtte være hjemme igjen før mørkets frembrudd. Det var visst farlig for oss jenter å gå ute om kvelden alene. Dette skjønte vi, så vi tok ingen sjanser og var hjemme før det var helt mørkt.

Første dagen brukte vi på litt byvandring i tillegg til at vi besøkte Bob Marley museet. Museet er i huset hans hvor han bodde i Kingston. Her lærte vi mye om Bob Marley og fikk se en film om musikken hans og ulike konserter som han hadde.

Den ene kvelden vi var der satt vi på hotellrommet og ble etterhvert gaske sultne. Vi bestemte oss for å dra raskt ut og handle litt mat på nærmeste restaurant. Vi skulle jo ikke gå ute når det er mørkt, men vi tenkte at det ville gå greit. Det gjorde det, men fy søren for en opplevelse! Vi gikk(sprang) med hjertet i halsen alle de 15 minuttene vi var ute. Gatene i Kingston er veldig mørke, og det er menneskene også. Derfor er det vanskelig å skjelne ansiktsuttrykk på et menneske du treffer. Gutter ropte på oss, følgte etter oss og ville ta på oss. Man hører jo om all kriminaliteten som foregår her så vi ble skikkelig lettet da vi kom oss inn på hotellets områder! Vi gikk aldri ut om natten igjen etter det.

På den siste dagen ville vi se mer av Jamaica og lære mer om landet. Vi leide en guide som kjørte oss over fjellene til den andre siden av landet. Vi ble fortalt mye om Jamaica og om menneskene som bor her. Guiden vår fortalte oss også om hvorfor alle guttene oppfører seg på den måte de gjør. Jamaica er visst veldig "anti-gay", og det å vise at man er homo i offentligheten blir ikke godtatt blant befolkningen. Derfor er det veldig viktig for gutter å vise at man er macho, og det å rope etter en jente, bekrefter at man ikke er homo. Vi lyttet interessert og vet nå hvorfor guttene oppførte seg på måten de gjorde. Det er rart hvordan en oppfatning i din egen kultur, kan være en helt annen i en annen kultur!

Vi kjørte rundt med guiden vår på sightseeing og fikk se alt Jamaica har å by på. Blant annet fikk vi bade i Dunn's River waterfalls. Det er et 400m langt fossefall(ikke høyt), hvor man klatrer seg oppover i vannmassene. Vi begynte nede ved stranda og klatret oppover i det kalde vannet. Dette var nok høydepunktet i turen og var verdt alle pengene det kostet!

Vi oppdaget fort at den jamaikanske "prototypen" som vi alle ser for oss, ikke er det man ser på Jamaica idet hele tatt. Jeg har ofte tenkt rastafari(dreads) med en rød, gul og grønn lue når jeg tenker på Jamaica, men det var ikke slik i det hele tatt. Nå blir man tydeligvis sett ned på om man har det og har store vanskeligheter for å skaffe seg jobb. Dem vi så med rastafari kunne vi sikkert telt på én hånd!

Det siste jeg skal nevne er språket jamaikanerne snakker. Det er så utrolig kult! Hver gang de skal si ja, så sier de "yeah mon". Den første vi snakket med var en taxisjåfør og jeg måtte virkelig konsentrere meg for å forstå engelsken hans! Jeg klarte å skjelne en "yeah mon" i ny og ne men mye annet klarte jeg rett og slett ikke å forstå. Vi hørte "yeah mon" så mye at vi praktisk talt gikk rundt og sa det selv når noen spurte oss et spørsmål. Jamaica er et kult land!


I Jamaica er det ingen som går sultne. Det finnes mat overalt, enten i gata eller hengende på trær. Menneskene er så hyggelige at de har ingenting imot at du går og plukker deg en appelsin fra et tre i hagen deres.


Dunn's River waterfalls. Det var denne fossen vi klatret opp.



Det finnes mange matboder hvor man kan få tak i alt fra kylling til mye annet rart! Her prøvde de å stoppe bilen for å få deg til å kjøpe noe.


Tropiske Jamaica


Måtte få et bilde med vannet WATA, som symboliserer veldig godt hvordan man snakker der nede!


Huset til Bob Marley med en statue av ham utenfor.

onsdag 24. mars 2010

Cuba - et land som sitter fast i 50-tallet

Vi ankom Cuba fredags ettermiddag og ble mødt av mange mennesker på flyplassen som ventet på kjente og kjære. Det første vi oppdaget var at vi var de eneste hvite menneskene der. Vi fikk lange blikk fra alle guttene ved utgangen, noe som var ganske ubehagelig.

Vi ble hentet på flyplassen og kjørte i en time til hotellet. Det er alltid spennende å kjøre gjennom et land du aldri har vært i så bilturen virket ikke lang i det hele tatt. Det var kjekt å se alle de gamle bilene som kjører rundt på gatene.

Etter en god natts søvn tok vi en liten taxi til gamlebyen hvor vi vandret hele dagen. Havana er en meget spesiell by. Alle bygningene holder på å falle fra hverandre. Malingen faller av og man kan se sprekker i vegger hvor enn man ser. Det fikk meg til å tenke på "I am legend" filmen hvor Will Smith er den eneste personen igjenn i hele byen. Jeg følte Havana var litt a la det samme. Det virker som byen ble helt forlatt på 50-tallet pga en eller annen epidemi eller noe, så har alle flyttet tilbake 50 år senere for så å ta i bruk alt som tidligere ble brukt. Det finnes ikke så mange nye og moderne biler, kun gamle. Jeg følte jeg vandret litt i Aidensfield alle de fem dagene vi var der:P

Vi tok en sightseeing tur i hest og kjerre rundt hele byen og ble fortalt hva mange bygninger var for noe og fikk informasjon om Cuba generelt. Vi gikk ned hoved-handlegata etterpå for å se hvor cubanerne handler og jeg ble skikkelig overrasket over hvor få klesbutikker de har og hva som finnes i dem. De fleste butikkene var slik som fretex i Norge, man kunne kjøpe billige, brukte klær. Ikke så vi en eneste butikk hvor vi kunne kjøpe oss noe mat. Det fantes et par restauranter her og der, men noe matbutikk så vi ikke under hele oppholdet! Hvordan er det mulig å bo på Cuba?

I løpet av de fem dagene var vi på ei strand 30 min fra Havana, ulike plasser i byen, på fortet utenfor Havana og på safari i fjellene på Cuba. Siste dagen ble brukt til safari. Hege og jeg booket en tur med en guide og vi kjørte rundt i en jeep sammen med han hele dagen. Vi kjørte opp til fjellene på Cuba. Der besøkte vi en kaffeplantasje, drakk kaffe laget av kaffebønner fra plantasjen, badet i ei elv, kjørte gjennom jungel og spiste ekte cubansk mat på en liten restaurant midt i ingenmannsland. Vi fikk svart ris med bønner, kylling i en veldig spesiell saus, hjemmelahet chips og tørt, hjemmelaget brød. Alt smakte faktisk utrolig godt!

På onsdag reiste vi videre til Jamaica. Alt om Jamaica kommer i neste innlegg.

Cuba - bildeinnlegg


Ekte cubansk mat midt i en liten by i fjellene på Cuba.


En kaffeplantasje midt i ingenmannsland på Cuba.


På safari gjennom Cubas landskap.


Vi spiste lunsj med en fantastisk utsikt over store deler av Havana.


Hege og jeg måtte sjekke ut baren hvor man kunne få byens beste mojito. Jeg er ikke spesielt glad i mojito, men denne var ikke så verst faktisk.



Akkurat slik som i gamle dager. En gammel kino med mange gamle biler.

fredag 12. mars 2010

Auksjon av "norwegian goods"

I kveld var det auksjon på uteplassen La Azotea som ligger på takterassen av en bygning med utsikt over havet. Her ble det auksjonert bort norske varer som vi alle savner, hvor inntekten gikk til Angel Notion. Angel Notion er en organisasjon som gir gratis helsehjelp til de meksikanerne som ikke har råd til å dra på sykehuset. Her kunne vi kjøpe brunost, tacokrydder, melkesjokolade, makrell i tomat, lakris, vaffelrøre, snus, ostehøvel og diverse andre varer som vi virkelig savner fra Norge.

Her gikk alle pengene til en god sak så jeg var ikke overrasket da noen produkter ble solgt for et beløp tilsvarende mitt ukesbudsjett her nede! Jeg har funnet ut at jeg må kutte ned på pengebruken, så det ble ikke noe på meg, men man kan trygt si at Angel Notion får et ganske godt bidrag til sitt arbeid i morgen!

For eksempel så gikk en melkesjokolade for 200kr, en brunost for 350, én pose med tacokrydder(som koster ikke så mye mer enn 10kr i Norge) gikk for 200kr og en makrell i tomat gikk for 350kr. Dette gir et ganske godt svar på hvor mye vi savner norsk mat!

Nå skal jeg legge meg og det blir ikke noe blogging før på søndag/mandag om en uke. Det er nemlig Spring Break i Playa del Carmen og jeg og Hege tar turen ut i den store verden for å oppleve noe nytt. Vi skal til Cuba i fem dager for å besøke Fidel Castros hjemland og til Jamaica i fire dager. Så langt er svært lite planlagt, men at vi tar oss en tur på Bob Marley museum i Jamaica er ikke så utenkelig.

Hasta luego!

tirsdag 9. mars 2010

På ferie!


Fredags kveld tok jeg buss til flyplassen for å overraske far med å hente ham. Planen var at han skulle ta buss fra flyplassen så skulle jeg møte ham på busstasjonen i Playa. Alt gikk helt fint og han ble skikkelig overrasket over å se meg stående på flyplassen og vente på ham.

Vi var ikke hjemme før nærmere halv 12 om så det var ikke så mye annet å gjøre enn å gå litt i gata. Jeg viste ham hovedgata og skolen jeg går på.


På lørdag spiste vi frokost på en restaurant på stranda. Det var ikke så veldig fint vær etter det så vi tilbrakte dagen med å gå i hovedgata og handle mat. Far hadde hele kofferten full med mat fra Norge da han kom så skapet mitt er nå stappet med lasagne, toro brownies, melkesjokolade, alle slags sauser, havregryn, gjær(til å lage boller), bakepulver, kylling i karri, brunost og mye mer. Spesielt deilig var det å handle mat på Mega uten å betale for det! Tusen takk far!:)

Om kvelden på lørdag hadde jeg arrangert et nattdykk for oss. Vi fikk på oss alt utstyr og fikk med oss to lommelykter hver før vi kjørte ut i båten til revet. Det var skikkelig kult å dykke om natten og veldig annerledes! Fiskene lyser opp i ulike neonfarger og man kan se så mye forskjellig enn det man gjør om dagen. Det var ganske skummelt å skru av lommelykta og bare kikke ut i mørke under vann. Ganske spesiell følelse å ligge i vann og ikke kunne se noenting!

Middag på søndag hvor vi hadde "surf and turf" med hummer, filet mignon og reker.
















På søndag stod vi opp tidlig for å dykke. Det første dykket var helt fantastisk. Det var ganske stor strøm der så du ble ført framover uten å gjøre noe som helst. det var akkurat som å fly under vann og en herlig følelse av vektløshet!

Det var veldig fint vær senere på dagen etter dykkene så vi fikk tilbrakt noen timer på stranda. Dette kan jeg tenke meg var deilig for far siden han har tilbrakt de siste to månedene innesnødd i Sandnes!


På mandag reiste vi til Chichen Itza, et av verdens "7 new wonders of the world". Her kunne man se rester etter mange bygninger som majafolket bygget i sin tid og guiden vår fortalte oss mye om majaene. Majafolket var svært intelligente og var veldig opptatt av astrologi og hvilket tegn man er født i. Det var kun mulig å bli konge dersom man var blitt født under en fullmåne for eksempel.


Etter Chichen Itza besøkte vi en cenote hvor vi badet. jeg har aldri hoppet fra høyere enn tre meter over vannet så jeg overrasket meg selv ved å hoppe fra åtte meter over vannet.
Nå har far reist og jeg har første eksamen i dag. Jeg gruer meg men får vel bare fortsette å lese til jeg sprenger.
Hasta luego

torsdag 4. mars 2010

Livin' the beach life

Hele denne uka har værgudene velsignet oss med varme, sol og nesten skyfri himmel! Det har vært helt nydelig å endelig ha skikkelig varmt vær ute, og det skal visst bare bli varmere. Vi kommer nok til å angre om noen uker når vi går til skolen gjennomvåt av svette og hater livet fordi det er 35 grader ute! Men akkurat nå er det helt perfekt!


De siste dagene har gått med til eksamensforberedelser. På tirsdag er det midtveiseksamen i ex-fac og jeg gruer meg. Jeg leser og pugger dagen lang og føler det er det eneste jeg gjør. Heldigvis er jeg snart ferdig. Det må jeg være fordi i morgen får jeg besøk!!! :D Far kommer med fly fra Houston i morgen kveld og jeg gleder meg som en liten unge. Har telt ned dagene de siste fire uker og forstår ikke helt at dagen endelig(snart) er her.

Jeg har ordnet med dykking både om dagen og om natten og tur til Chichen Itza mens far er her. Siden han kun er her i tre dager blir det mye som skal gjøres på veldig kort tid. Men jeg gleder meg!!


Å ligge i havet når sola skinner og det er nesten skyfri himmel er noe av det beste jeg vet!


Nina og jeg



Noen ganger opplever man noe så spesielt at man skjønner det er et øyeblikk å ta vare på livet ut. Det kan være en fantastisk utsikt, en uforglemmelig opplevelse eller en herlig dag på stranda. Det er disse øyeblikkene hvor man skjønner at slike hendelser ikke kommer hver dag og at man skal ta vare på dem for alt de er verdt. Det er disse minnene man vil fortelle om når man kommer hjem. Det er bilder av disse minnene man vil vise for å prøve å få andre til å skjønne hvordan man hadde det og hvor utrolig det var. De prøver å forstå hvordan det var, men til slutt er det kun deg selv som sitter igjen med opplevelsen. Det er deg selv det vil påvirke resten av livet.

Å oppleve verden er noe av det beste og mest kunnskapsrike som finnes. Alle land har noe ulikt og spesielt å tilby og man danner seg minner man husker for resten av livet. Man vokser på en helt annen måte når man ser fattigdommen med egne øyne og ikke foran en tv-skjerm eller når man står ved siden av den store pyramiden i Kairo, eller på toppen av vulkanen ved Pompeii eller svømmende med alle slags fargerike fisk utenfor Bali.

Dersom du får sjansen til å reise må du gripe den med alt du har. Du vet ikke hva du går glipp av før du har sett det med dine egne øyne!

mandag 1. mars 2010

Kvinnenes øy!

På grunn av skolestress og diverse andre ting var det noen av oss som hadde lyst å komme oss helt vekk fra absolutt alt og bare slappe av en hel helg. Vi var fire jenter som drog på tur til den lille øya Isla Mujeres utenfor Cancun fra fredag til lørdag. Det tok oss én time med buss og så 20 minutter med båt for å komme oss til øya. det var allerede ganske sent da vi kom fram slik at vi fant hostelet, pakket ut og gikk for å spise.

Hostelet vi bodde på lå midt i sentrum(det lille som finnes av sentrum) og var faktisk veldig fint til å koste 56kr per natt. Det var rent og veldig trivelig.

På lørdag begynte dagen med fint vær. Vi stilte opp på stranda relativt tidlig og klar for en dag på stranda. Gleden varte ikke lenge da skyene begynte å blåse innover. Da ble det klart at dette ikke var dagen for å gjøre det. Det er ikke så veldig mye å gjøre på Isla Mujeres, så vi fant ut at vi skulle leie oss golfbil. Det eneste man ser av biler på øya er røde taxier, mopeder og MANGE golfbiler. Alle turistene har egen golfbil som de har leid. Og turister som vi er måtte vi gjøre det samme. Vi var litt usikre om vi kunne siden ingen av oss hadde med oss førerkortet. Men mannen som eide utleiestedet forsikret oss om at "yes yes, is okay. Police no worry". Så da var den saken klar.

Vi leide bilen for hele dagen og kjørte rundt øya med en gjennomsnittsfart på 25km/t. Det var fantastisk deilig å sitte bak et ratt igjen! Har savnet å kjøre bil en stund nå, så det å kunne gasse, bremse og styre var en ganske kjekk opplevelse. Diverse mangler som speil, blinklys, setebelter og en fart på over 30km/t stoppet ikke oss fra å ha en konge dag! Vi kjørte ut til flere utkiksposter, til delfinparken og skilpaddeparken og til tuppen på øya hvor vi så noen majaruiner. Her stod vi også på Mexicos østligste punkt. Selv om øya kun er 7 km lang, så tar det faktisk sykt lang tid å kjøre golfbil rundt den! Det var egentlig ganske kjekt å kjøre sent fordi vi fikk med oss så mye mer av landskapet og de ulike landsbystrøkene da. Det finnes tre områder på øya: sentrum(hvor alle hotellene er og hvor de rike bor), byen(hvor dem med greit med penger bor, også den største delen av den bodde delen av øya) og slummen(hvor de fattige bor. heldigvis er ikke denne delen så altfor stor).

Vi våknet til det beste været vi har hatt på lenge her i Mexico. Skyfri himmel, lite vind og en veldig behagelig temperatur! Vi tilbrakte nesten seks timer på stranda med masse godt å drikke, gode bøker, god musikk, godt selskap og den beste Club Sandwichen jeg har hatt på lenge. Rett og slett en fantastisk dag!

Det var herlig å komme seg vekk en helg og ikke tenke på noe som har med skole å gjøre. Men så var det også veldig deilig å komme hjem til kjekke romveninner og sin egen seng. Ja, jeg kaller leiligheten min i Playa for hjemme. Det er rart hvor godt det føles å ha funnet seg til rette her borte. Middag er ingen vanskelig sak å lage og man finner alltid tid til lekser, lek og moro. Jeg har det ufattelig bra her(hjemme)!

Det er så sinnsykt stress å legge ut bilder sammen med et innlegg, så jeg laget et separat bildeinnlegg under dette.

Bildeinnlegg fra Isla Mujeres


Venstre: Meg foran det vakreste vannet i verden.
Høyre: Vi var heldige som kom på denne utkikksposten akkurat da vi gjorde det. Sola stod perfekt på himmelen til å ta bilder. Da vi var der igjen senere på ettermiddagen, ver det ikke helt det samme.



Venstre: Vi kjører golfbil i byen. KULT!
Høyre: Hovedgata og stranda på Isla Mujeres



Venstre: Noen mennesker i Mexico er ganske små. Dette var ikke den eneste døra som var mindre enn meg. Jeg merket det også veldig godt en dag på trening. Nina og jeg ble med på en time vi ikke helt visste hva var for noe. Vi stilte oss bakerst, og jeg visste jeg var høy da jeg fant ut at jeg kunne se hele ansiktet mitt i speilet foran alle dem som stod foran meg!
Høyre: På ferja på vei hjem fra Isla Mujeres. En fantastisk dag!




Venstre: På en god og billig restaurant for å spise middag. Vi var 8 stykk på øya den lørdagen.
Høyre: Alle oss fire på golfbilen som vi leide. (Se bort fra 80-talls sveisen til meg og Sissel som sitter foran. Det blåste veldig mye den dagen!)



Venstre: Meg og Else på Mexicos østligste punkt.
Høyre: 3 flotte jenter foran verdens nydeligste vann!!!




Venstre: Den fine stranda på øya! det er absolutt å anbefale å reise hit!
Høyre: Isla Mujeres er faktisk ganske annerledes enn Playa del Carmen. Gatene er smalere og det er mye mer fargerikt. Husene finnes i utallige farger og fasonger. En veldig romantisk by.




Venstre: Elsa og meg på restaurant. (Se bort fra den stygge brunfargen min. Jeg er egentlig ikke så brun. Det er bare lyset!)
Høyre: Det var mye underholdning i hoved-gågata på øya. Meksikanske dansere og menn med flammer var bare noe av underholdningen vi hadde til middagen.