Señor Frogs

I går kveld var vi 14 jenter som var ute å spiste på
restauranten Señor Frogs. Denne restauranten er ikke som
en vanlig restaurant. Her er det masse underholdning hele kvelden og alle kelnere går rundt kledd som høner, superman eller noe annet rart.

Det kuleste med hele stedet var alt inventaret de hadde. Her kunne man finne store skilt som henger på taket eller skilt som står på bakken. Disse skiltene soms tår på bakken ville kelnerene flytte alt etter hva som passet dem. Kelneren vår satte et skilt ved siden av Elizabeth hvor det stod "drunken tourist" på.

Da vi først ankom restauranten og hadde bestilt drinker, så skulle alle kelnere og bartendere bli presentert. Da ble alle ropt opp på scenen før de avsluttet med en felles dans.

I løpet av hele kvelden fremførte de ulike dansenummer og det var skikkelig kult å se på for de var utrolig flinke!

Dersom man ikke ville spise middag her, kunne man også bare sitte i baren og drikke. Da satt man på ulike stoler som både stod på bakken og hang fra taket.

















Etter vi hadde spist middag og etter ulike opptredener på scenen var det tid for drikkekonkurranse. Kelneren ville ha opp fire damer på scenen. Éi person fra Norge, éi fra USA, éi fra Canada og éi fra Argetina(det var disse landene som var representert av turister i restauranten). Da var det plutselig å gjøre seg mest mulig usynlig for jeg er ikke noe flink til å styrte øl så jeg skulle IKKE opp på den scenen!


Jeg måtte ikke bekymre meg lenge for Tonje(romkamerat) tok ansvar og tilbudte seg å være Norges representant. Da hun gikk opp på scenen heiet alle oss nordmenn og klappet. Reglene ble fortalt og så var det bare å telle uno, dos, trés så kunne de fire damene begynne å styrte. Det ble klart fra første stund av at Tonje visste hva hun rev med. De andre damene måtte stoppe av og til og ta pause og puste mens Tonje bare fortsatte. Jeg tror alle oss andre nordmenn satt og tenkte "denne konkurransen kan vi ikke tape"! Så etter veldig kort tid var Tonje ferdig og satte ølflaska i gulvet. Alle hoiet og hoppet opp og ned. "Vi vant, vi vant"! Alle kelnere kom bort og begyte å tilbe Tonje fra gulvet ved scenen.

Så stolte som vi nordmenn var, var resten av kvelden veldig kjekk. Den bestod av gode drinker, god musikk og kyllingdansen. "Kyllingdans-sangen" kom på og alle ble bedt om å stå på stolene sine og danse kyllingdansen. Utrolig god stemning!
















Jeg regner med det ikke blir siste gang vi besøker Señor Frogs!

Ellers reiser jeg vekk i helga. Vi er en gaske stor gjeng som skal på "ferie" til Isla Mujeres, ei øy utenfor Cancun. her skal det visstnok være kjempe fint! de har meldt fint vær i helga så jeg regner med at vi ligger på stranda hele tida. Er helt uvirkelig å høre om all snøen som er hjemme og lese om det på VGnett.

Vi har opplevd kulde her og da. I går natt var det kun 14 grader! Da er det kaldt når det eneste du har med deg er korte shorts og t-skjorter! Men nå nærmer det seg sommer og det blir nok varmere og varmere. Da skal vi nok komme til å angre på at vi ville ha varmere temperaturer!

Snakkes etter helga:)

Delphinus

Når man ser på delfiner på film og sånn ser se skikkelig små å skjønne ut. I virkeligheten er det helt annerledes! Selvfølgelig er de skjønne og alt det der, men fy søren så svære delfiner er! Jeg ble helt målløs da jeg stod ved siden av saltbassenget - klar for å bade med delfiner - og det hoppet en delfin ut av vannet ved siden av meg. De er virkelig store altså!

Jeg svømte altså med delfiner på lørdag. Det var en helt syk opplevelse og jeg tror jeg smilte hele tida. Det startet med at vi fikk på oss redningsvester og så en film om delfiner. De fortalte oss hvor vi kunne ta på dem og hvordan vi skulle oppføre oss i nærheten av dem.

Da var helt sykk å ta på en delfin og kjenne den svømme forbi deg. Den var så myk og glatt og hadde en helt spesiell type hud. Delfinene gjorde mange triks og vi ble også kysset av en delfin og fikk svømme litt med den. Det kjekkeste var da jeg lå i vannet på magen med bena bak meg. Så kom det to delfiner bak meg og dyttet hver sin fot framover. Jeg ble altså dyttet opp av vannet av delfinene og de skjøv meg framover slik at jeg fløy på en måte gjennom vannet.

Ord kan ikke beskrive den fantastiske følelsen en delfin kan gi deg. Man har et inntrykk over at de skal være akkurat som Flipper; skjønne, lydige og helt fantastiske. Men etter den opplevelsen jeg hadde blir bare det inntrykket tusen ganger forsterket. Anbefaler alle å svømme med delfiner dersom man får muligheten en dag!

Men for å fortelle noe annet om delfinopplevelsen... Vi fikk ikke ha med oss kamera bort til delfinene, noe jeg forstår, så det var ansatte som tok bilder av oss. Jeg regnte med at vi fikk kjøpe dem etterpå og det kunne vi. Men fy søren for en forferdelig opplevelse det var! Har nesten aldri fått så dårlig service i mitt liv. Fra å bli fortalt en pris, til å måtte betale en annen, til å måtte betale dobbelt så mye som de andre til å ende opp med å snakke med manageren. Én CD med bilder (som alle vet koster ca 5-10 kr) kostet 2000 norske kroner!!! Det var helt vanvittig. De hadde en spesiell pakke siden vi var en stor gruppe, men forandret prisene hele tiden. Tilslutt ble vi så forbannet at vi dro derfra uten bilder:(. Det er litt trist å ikke ha fått med seg noen bilder, men jeg har jo fortsatt opplevelsen!

Ellers har vi nettopp hatt fellesmiddag med dem som bor i leiligheten over oss. Hver søndag siden vi har vært her har vi hatt fellesmiddag med dem, noe som er skikkelig koselig! I dag ble alt litt spesielt siden strømmen gikk i hele nabolaget en stund midt i matlagingen. Vi laget hjemmelaget fløtegratinerte poteter med stekt biff. Potetene var ferdige da strømmen gikk, men biffen var en annen sak. Siden vi ikke visste hvor lenge strømmen ville være vekke (her i Mexico er alt mañana mañana) begynte vi å spise potetene og salaten og hadde en ganske koselig candlelight dinner:). Midt i middagen kom heldigvis strømmen tilbake. Vi fikk stekt biffen ferdig og spist enda mer enn magene våre egentlig har plass til. Så nå skal jeg ned å legge meg på magen på senga og prøve å få gjort litt lekser. (Drit at strømmen kom tilbake, for da hadde jeg hatt en unnskyldning til å la være å gjøre dem!)

Snakkes senere!

Under the sea

I dag ble dagen tilbrakt til dels under vann. Jeg må være klar til å dykke om to uker så jeg tenkte at det ville vært greit med et oppdateringskurs siden jeg ikke har dykket siden januar 2006.

Klokka 11 møtte jeg opp på dykkersenteret hvor jeg fikk tildelt utstyr og fikk informasjon om de to dykkene jeg skulle ha i dag. Jeg var med i en gruppe på elleve personer hvor min gruppe på fire, skulle ha oppdateringskurs. Vi fikk på oss våtdrakter og BCD-vester og gikk ned til stranda hvor båten ventet på oss. Vi ble fraktet ut til et rev like ved stranda faktisk bare 200 meter ifra. Vi slengte oss over bord og startet nedturen. Det var mange strømninger i vannet så jeg ble dyttet rundt hele tiden og det var vanskelig å holde seg i ro. Men nede på 13 meter gikk det bedre. På det første dykket så vi to skilpadder(en liten og en stor), mange forskjellige typer fisk og to typer murener(det er sånne lange, store åler).

På det andre dykket svømte vi inn i en stor sverm av fisk. Det må ha vært over 3000 fisk, det var så mange! Vi svømmte ved siden av dem en stund før vi snudde og vandret videre en annen vei. Plutselig oppdager en annen dykker en blekksprut. Den lå inntil revet og jeg klarte nesten ikke se den fordi den var så kamuflert. Instruktøren hadde tidligere funnet en ølflaske på bunn som han tok med seg som han brukte til å lirke blekkspruten ut av gjemmestedet sitt. Den var ca 40 cm lang og var brun med hvite flekker. Men den forandret farge til helt hvit da den svømte videre. Vi så på at instruktøren lekte litt med den en stund før vi svømte videre. Vi så flere veldig store fisker, blant annet en kulefisk(sånn som blåser seg opp som en ballong når den blir redd) før vi startet oppturen.

Anbefaler alle å ta dykkersertifikatet! Man får oppleve en helt annen verden under vann og den er ganske så fantastisk når man først finner roen i vannet! :)

Shake'n and feel'n the groove!

I dag var første dag med salsakurs! Etter siste time som sluttet kvart på fem var det full gang i salen med salsamusikk og en salsainstruktør som er blant de beste i Mexico. Det koster rett over 200-lappen og for det får vi én time salsa, to ganger i uken i en hel måned. Instruktøren snakker ikke engelsk så det ble mye tegnspråk for å forklare nye bevegelser. Men vi lærte fort og fikk svettet en del. Veldig greit å gjøre noe som har ingenting med skole eller lekser å gjøre og som skjer i ukedagene. Så neste salsatime er på onsdag og jeg gleder meg allerede!

Må bare beklage med hensyn til forrige innlegg. Å legge ut bilder sammen med tekst er veldig vanskelig med tanke på at man aldri helt vet hvordan det kommer til å se ut før etter du har lagt ut innlegget. Det ser helt annerledes ut når jeg lager dem enn slik de faktisk ender opp. Men neste innlegg skal bli bedre, det lover jeg! :)

Nå er det en del lekser som står for tur før jeg slenger meg i senga for kvelden. I morgen skal jeg på oppdateringskurs i dykking hele dagen slik at jeg er klar for å dykke når far kommer og besøker meg om litt mindre enn tre uker. DET gleder jeg meg til!!

Hasta luego

Hidden Worlds

Hele lørdag ble tilbrakt i jungelparken Hidden Worlds. Vi ble hentet med buss klokka i om morgenen og kjørte i 45 minutter ut i jungelen.



Da vi ankom parken fikk vi tildelt våtdrakter og snorkel. Det første vi gjorde var å bli kjørt lenger ut i jungelen i en veldig kul, men litt ustabil åpen jeep. Det var litt skummelt til tider fordi veien var smal med mange humper og sjåføren kjørte ganske fort så vi ble dyttet overalt!


Meg og Hege i våtdrakter med snorkel.



Jeepen kjørte oss til en slags platform i jungelen hvor vi satte oss på hver vår sykkel. Dette var ingen normal sykkel, men en slags sykkel som henger i lufta på en "line". Du sitter på den med bena foran deg og trør, så beveger sykkelen seg sakte framover. Vi syklet fra tre til tre høyt oppe i jungelen minst 20 meter over bakken. Håpet var jo å få se litt dyr, men det gikk helst i ulike typer trær, så veldig interessant var det ikke.



Bilen vi ble fraktet i.

Bildet til vestre viser hvordan denne sykkelen henger i lufta og bildet til høyre er et jeg tok mens jeg syklet ganske høyt oppe.

Etter "sykkelturen" var vi på snorkeltur i noen cenoter. Alle de 7000 cenotene som finnes på Yucatan halvøya i Mexico(der jeg befinner meg) er bundet sammen ved hjelp av alle de underjordiske elvene. Cenotene er underjordiske grotter som består av kalkstein og som er fullt med vann. Vi svømte gjennom en liten, ganske trang tunnel før vi kom til en kjempe stor grotte.

Bildet til venstre er fra en av de fire cenotene vi var i. Det var helt spektakulært!

Vannet var kjempeklart og veldig dypt. Jeg skulle ønske jeg hadde oksygentank på meg slik at jeg kunne svømt langt ned og utforsket.

Guiden vår fortalte oss alt om hvordan cenotene har blitt dannet og annen interessant info.

Etter cenotesvømmingen så "kjørte" vi zipline. Vi klatret opp til toppen på et høyt tre og satte utfor på en zipline. Det var kjekt å henge fritt og på en måte fly fort framover i 200 meter.


Det er mye høyere enn det ser ut til.

Vi tok også zipline ut i vannet inni begynnelsen av en cenote. Platformen vi startet på....

...og her landet vi...

Så fikk vi også rapellere 30 meter ned i en cenote. Midt i nedgangen kunne vi stoppe og snu oss helt rundt slik at vi hang opp ned. Det var skikkelig skummelt siden du på en måte holdt deg selv oppe, selv om du hadde sikring.

Det var en veldig kjekk dag!

Et lite stykke Norge og en helt annen verden

I dette øyeblikk nyter jeg et stykke norsk melkesjokolade og det smaker himmelsk! Det er deilig med noe som smaker helt norsk for en gangs skyld! Men det er ikke det jeg vil fortelle om. I dag sprang jeg min første joggetur i Mexico. Jeg føler jeg er på ferie og kan spise alt det usunne jeg vil, men slik er det dessverre ikke. Da sola ikke stod så høyt på himmelen tenkte jeg at det var en perfekt mulighet til å jogge litt. Jeg startet med å jogge bortover 5th avenue - hovedgata i Playa. Det er helt utrolig hvordan forholdene forandrer seg når du forflytter deg lenger og lenger ut av byen. Det er da du merker hvor hardt staten og byen prøver å unngå å vise for turistene at det finnes fattige mennesker her. I byen finnes det fine asfalterte gater som er frie for all ugrass, søppel og blader. Det jobber folk i gatene dagen lang for å holde dem så rene som mulig.

Men med en gang du begever deg utfor hoveddelen av byen, blir alt dramatisk forandret. De store, fine luksushotellene forandrer seg til forfallne murhus og uferdige byggeprosjekter. Det finnes søppel overalt og mange løshunder springer rundt i gatene - som knapt kan kalles gater fordi asfalten er så dårlig. Menneskene bor enten i murhus(de som er litt rikere) eller i halvferdige bygg laget av tre, papp og plastikk. Men det som overrasket meg mest var å se hvor glade folk er selv om de gjerne ikke har de beste fasilitetene. Jeg jogget forbi flere unger som lekte i gatene og srang rundt. Det var til og med to jenter på ca. tre år som stoppet opp, smilte og sa hola til meg!

I dag har jeg sett at det finnes mer enn én side ved en by og at den andre siden som folk gjerne ikke ser så mye kan være akkurat like positiv som den andre. Vi må begynne å bli litt mer bevisst på andre enn oss selv. Når vi er på ferie kan byen se helt perfekt ut og man trenger aldri vite at det finnes mennesker her som sliter, men det gjør det. Alle må være med og bidra litt og vise vår bevissthet for dem som lever i fattigdom. Jeg har hvertfall lært litt i dag!

Et adrenalinkick man kan bli avhengig av!

Siden dette er året jeg fyller 20, ville jeg gjøre noe ekstra spesielt på 20-årsdagen min. Her nede får vi tilbud om diverse aktiviteter hver dag og det er mye å velge mellom. Men å hoppe i fallskjerm virket som det som var mest spennende! Det var derfor min roommate Hege ble med meg og tok utfordringen.

FY SØREN! Det var helt uvirkelig! Jeg klarer nesten ikke å finne ord til å beskrive den følelsen du får med en gang du hopper ut av flyet, følelsen av å falle i fritt fall og følelsen av å henge i fallskjerm og dalle sakte nedover med en fantastisk utsikt!



To stykk veldig spente jenter!

Det begynte med at vi fikk tilpasset selene våre før vi kjørte i tre min til den lille flyplassen i Playa. Der stod det et bittelite fly og ventet på oss. Vi krummet oss inn i 5 manns flyet og satte avgårde. Det var da vi lettet fra bakken at det gikk opp for meg hva jeg faktisk skulle gjøre!

Vi fløy oppover i ca 25 minutter. Langt over alt på bakken - mennesker, hus, gater og hav. Vi fløy over de få skyene som befant seg i skylaget helt til vi hverken kunne se biler eller båter på sjøen. Da var vi ca 3300m over bakken. Så fikk vi beskjed om å reise oss litt opp slik at vi kunne bli festet til dem vi skulle hoppe med. Alt ble strammet til veldig hardt, og så ble døra åpnet. Vind i orkanfart kom feiende inn over oss og kunne ikke ha vært mer enn gjerne 12-15 grader.

Hege skulle hoppe først så hun stilte seg på den lille platformen som var festet til landingshjulene. Det var da hun kom seg bort på den at jeg kjente jeg ble skikkelig nervøs. Så tok det gjerne 1,5 sekunder så forsvant hun ned mot bakken. Det siste jeg så av henne var skoene hennes før de forsvant under flyet. Jeg fikk ikke tenkt så mye over dette før vi plutselig satte oss i bevegelse mot døra og jeg stod på platformen utforbi. Jeg fikk nesten ikke oppfattet dette før han jeg hoppet med også kom ut og vi slengte oss utenfor.

Den følelsen du får kan ikke beskrives med noe annet! Det begynner med litt rollercoaster-følelse, men den utvikler seg fort til en helt annen type magesug som ikke er så ekkel som rollercoastertypen. Vi faller nedover, tar en salto og så faller vi rett nedover mot bakken. Det går så fort at man ser skyene passere forbi. Følelsen er ubeskrivelig og MÅ bare oppleves! Å falle i opp mot 240km/t er helt uvirkelig!

Etter 40 sekunder i fritt fall utløste fallskjermen seg og jeg gikk fra liggende stilling til hengende stilling. Så plutselig ble det helt vindstille og rolig. Det ble varmere og varmere og helt fantastisk. Utsikten var nydelig! Slik hang vi og dinglet de neste 4-5 minuttene og svingte rundt og styrte oss selv ned mot stranda hvor vi landet. Det var trist å lande for da var turen ferdig, men gøy fordi han som tok imot oss lignet døds mye på michael jackson da han var ungdom!

Alle må planlegge å hoppe i fallskjerm i løpet av livet! Det er det sykeste adrenalinkicket og gir en ubeskrivelig følelse. Jeg hadde så lyst å gjøre det en gang til med en gang vi landet så jeg regner med å betale 1500kr til for å hoppe igjen:)

2 stykk veldig fornøyde jenter som levde på det adrenalinet resten av dagen:)

Ja nå har det gått en stund siden siste innlegg og det beklager jeg! Men med dette innlegget håper jeg å kunne oppdatere dere på hva som har skjedd den siste uka!

1) Filmkveld på tirsdag med de fire jentene som bor over oss - Lilja, Lena, Pia og Elisabeth. Fra nå har vi planlagt å ha filmkveld hver tirsdag dersom det passer inn med mengden lekser vi får og andre ting.

2) Skole er egentlig bare skole. Ikke fullstendig bortkastet(sier de alle) og ikke så kjedelig at jeg holder på å dø(bare nesten).

3) På torsdag ble jeg syk! Hadde feber og utrolig vondt i ryggen. Det begynte utpå ettermiddagen og ble bare verre og verre. På fredag var jeg inne nesten hele dagen og bare sov egentlig. Hodet mitt dundret og verket med en gang jeg prøvde å reise meg fra senga. Så det endte med en tidlig kveld for min del mens resten av gateway-gjengen var på beachparty som var blitt arrangert for oss. Det var litt kjipt å gå glipp av det men til gjengjeld følte jeg meg mye bedre på lørdag!

4) På lørdag drog jeg, og de 14 andre(av 101) som ikke var så fullesyke at de ikke klarte å reise seg fra senga til et hotell et stykke fra hvor jeg bor hvor vi tilbrakte ettermiddagen. Jeg kjente at det ble litt mye sol i begynnelsen siden kroppen min ikke var helt seg selv, men det kom seg veldig utover ettermiddagen. Har prøvd å få tak i en eller annen form for hatt jeg kan dekke hodet litt til med, men det er en utfordring ettersom de eneste hattene du kan få tak i her er enten knall rosa cowboyhatter eller en sombrero som er én meter i diameter!

Bilde fra strandområdet ved hotellet.

5) JEG HAR BLITT 20!!! Da klokka var fem om ettermiddagen her i Mexico begynte det allerede å dukke opp gratulasjoner på facebook. På den tida var jeg ikke klar i det hele tatt for å bli et år eldre og følte ikke at det var bursdagen min i det hele tatt. Men det synspunktet endret seg veldig raskt. Jeg har forresten de beste roommatsene ever!! Jeg fikk aldri med meg hviskingen som foregikk i leiligheten før vi skulle ut og vorsje hos jentene som bor over oss og hadde ingen anelse om hva som ventet meg. Da jeg kom ut på takterassen til Pia/Elisabeth/Lilja/Lenastod det 15 andre mennesker der som ropte "gratulerer med dagen" til meg! De hadde hengt opp ballonger og pyntet og det var helt fantastisk. Der og da kom jeg i bursdagsstemning med en gang! Ikke mange minutter senere ble jeg helt satt ut igjen da Tonje og Nina(som hadde hovedansvaret for all planlegging) kom ut på terassen bærende på en stor bløtkake med 20 lys oppå! En meget spesielt vorsj og en veldig minneverdige bursdagsfeiring var så langt i boks!

Senere på kvelden var det ut på tur i gatene for å drikke litt tequila(gratis for min del siden jeg var bursdagsbarn) og sjekke stemningen på de mange forskjellige utestedene. Det ble ikke tatt så mange bilder fra mitt kamera, men her er de få som finnes.

På bildet til venstre er halvparten av gjengen som overrasket meg med "bursdagsvorsj". To av roomisene mine, Tonje og Nina, er øverst til høyre på bildet.

Fra venstre: Lilja, Ole Tommy, Kristin, Tonje, Elisabeth, Tonje, Nina og Pia

Venstre: Tonje, Hege(Roomi) og Elsa. Høyre: Elsa og Kjersti

Meg med begge Tonjene!

Synet som møtte meg på stranda i dag tidlig:)

Alt om fallskjermhoppingen kommer i et nytt innlegg i morgen! Snakkes da:)

Mitt foreløpige liv:)

På'an igjen!

Nå har det gått nesten åtte måneder siden jeg sist satt på skolebenken og at jeg nå har gått tilbake for å stappe hodet med enda mer unyttig informasjon virker helt sprøtt. I dag var første skoledag her i Playa.

Jeg fikk en pang-start da mobilen valgte å skru seg av midt på natta. Jeg bruker mobilen som vekkerklokke og vi vet alle hva som skjer når den lille teknologiske dingsen(som livet ditt er avhengig av) dør på grunn av mangel på batteri! Jeg våknet 25 minutter før skolen begynte og måtte hive på meg klærne, sluke frokosten og springe til skolen i en fei for å ikke komme for sent. Flaks for meg at jeg har en kropp som våkner raskt om morgenen fordi jeg rakk det akkurat!

Første time fra 08-09.30 var spansk. Vi begynte smått med substantiv - hankjønn og hunkjønn - i løpet av den tida. Jeg merker hvor fort jeg lærer gramatikken fordi det likner ganske mye på fransk. Hvordan skal jeg klare å skille mellom dem? Jeg har alltid trodd at det burde være lett men har merket et par ganger at jeg tar meg selv i å si pardon, merci og oui til meksikanerne. Da glor de rart på meg:P

Ellers hadde jeg fri fram til klokka 15 da jeg hadde ex-phil undervisning. Jeg tenkte jeg skulle være flink jente og forberede meg til den første timen, men fy søren for et ork! Den ex-phil boka er vanskelige saker altså! Hver eneste setning må leses flere ganger for å forstå hvilket budskap den prøver å fortelle og sammenhengen mellom setningene må du lete lenge etter! Dette blir noen tøffe måneder og jeg kjenner at jeg gruer meg litt. Men jeg får prøve å gjøre det beste ut av det og håpe på det beste!

Hasta Luego!