Et adrenalinkick man kan bli avhengig av!

Siden dette er året jeg fyller 20, ville jeg gjøre noe ekstra spesielt på 20-årsdagen min. Her nede får vi tilbud om diverse aktiviteter hver dag og det er mye å velge mellom. Men å hoppe i fallskjerm virket som det som var mest spennende! Det var derfor min roommate Hege ble med meg og tok utfordringen.

FY SØREN! Det var helt uvirkelig! Jeg klarer nesten ikke å finne ord til å beskrive den følelsen du får med en gang du hopper ut av flyet, følelsen av å falle i fritt fall og følelsen av å henge i fallskjerm og dalle sakte nedover med en fantastisk utsikt!



To stykk veldig spente jenter!

Det begynte med at vi fikk tilpasset selene våre før vi kjørte i tre min til den lille flyplassen i Playa. Der stod det et bittelite fly og ventet på oss. Vi krummet oss inn i 5 manns flyet og satte avgårde. Det var da vi lettet fra bakken at det gikk opp for meg hva jeg faktisk skulle gjøre!

Vi fløy oppover i ca 25 minutter. Langt over alt på bakken - mennesker, hus, gater og hav. Vi fløy over de få skyene som befant seg i skylaget helt til vi hverken kunne se biler eller båter på sjøen. Da var vi ca 3300m over bakken. Så fikk vi beskjed om å reise oss litt opp slik at vi kunne bli festet til dem vi skulle hoppe med. Alt ble strammet til veldig hardt, og så ble døra åpnet. Vind i orkanfart kom feiende inn over oss og kunne ikke ha vært mer enn gjerne 12-15 grader.

Hege skulle hoppe først så hun stilte seg på den lille platformen som var festet til landingshjulene. Det var da hun kom seg bort på den at jeg kjente jeg ble skikkelig nervøs. Så tok det gjerne 1,5 sekunder så forsvant hun ned mot bakken. Det siste jeg så av henne var skoene hennes før de forsvant under flyet. Jeg fikk ikke tenkt så mye over dette før vi plutselig satte oss i bevegelse mot døra og jeg stod på platformen utforbi. Jeg fikk nesten ikke oppfattet dette før han jeg hoppet med også kom ut og vi slengte oss utenfor.

Den følelsen du får kan ikke beskrives med noe annet! Det begynner med litt rollercoaster-følelse, men den utvikler seg fort til en helt annen type magesug som ikke er så ekkel som rollercoastertypen. Vi faller nedover, tar en salto og så faller vi rett nedover mot bakken. Det går så fort at man ser skyene passere forbi. Følelsen er ubeskrivelig og MÅ bare oppleves! Å falle i opp mot 240km/t er helt uvirkelig!

Etter 40 sekunder i fritt fall utløste fallskjermen seg og jeg gikk fra liggende stilling til hengende stilling. Så plutselig ble det helt vindstille og rolig. Det ble varmere og varmere og helt fantastisk. Utsikten var nydelig! Slik hang vi og dinglet de neste 4-5 minuttene og svingte rundt og styrte oss selv ned mot stranda hvor vi landet. Det var trist å lande for da var turen ferdig, men gøy fordi han som tok imot oss lignet døds mye på michael jackson da han var ungdom!

Alle må planlegge å hoppe i fallskjerm i løpet av livet! Det er det sykeste adrenalinkicket og gir en ubeskrivelig følelse. Jeg hadde så lyst å gjøre det en gang til med en gang vi landet så jeg regner med å betale 1500kr til for å hoppe igjen:)

2 stykk veldig fornøyde jenter som levde på det adrenalinet resten av dagen:)