Jamaica - the country of "yeah mon"

På flyplassen i Cuba var vi litt tidlig ute så det var litt usikkert hvor det var vi skulle sjekke inn. Vi satte oss ved et bord for å vente da vi så en mann med rastafari(dreads), mørk hud og skjegg komme inn på flyplassen. Siden dette er den jamaikanske "prototypen" visste vi med en gang hvor det var vi skulle. Vi fulgte etter denne mannen og traff på andre jamaikanske mennesker ved innsjekking. Utrolig trivelige mennesker!

Det første som møtte oss i Kingston, Jamaica var den drepende varmen. Det var ikke så mange grader varmere enn Playa, men luftfuktigheten her var skyhøy! Det var umulig å ikke svette etter bare noen få minutter ute. De kjører også på venste siden av gata i jamaica, noe som tok litt tilvenning.

Vi bodde på Hotel Four Seasons, midt i New Kingston, den nyere og mer moderne delen av byen Kingston. Vi ble skikkelig overrasket over standarden på hotellet. Rommet vårt var kjempeflott i tillegg til at det fantes et nydelig basseng vi kunne slappe av ved. Dette var en veldig hyggelig overraskelse siden vi nettopp hadde bodd fem dager på et hotell som det ikke er verdt å nevne navnet på engang. Endelig skulle vi muligheten til å slapp av med litt luksus.

Siden vi ankom hotellet ganske sent på ettermiddagen, var det lite å gjøre enn å bare gå ut og spise middag. Damene i resepsjonen hadde fortalt oss at vi måtte være hjemme igjen før mørkets frembrudd. Det var visst farlig for oss jenter å gå ute om kvelden alene. Dette skjønte vi, så vi tok ingen sjanser og var hjemme før det var helt mørkt.

Første dagen brukte vi på litt byvandring i tillegg til at vi besøkte Bob Marley museet. Museet er i huset hans hvor han bodde i Kingston. Her lærte vi mye om Bob Marley og fikk se en film om musikken hans og ulike konserter som han hadde.

Den ene kvelden vi var der satt vi på hotellrommet og ble etterhvert gaske sultne. Vi bestemte oss for å dra raskt ut og handle litt mat på nærmeste restaurant. Vi skulle jo ikke gå ute når det er mørkt, men vi tenkte at det ville gå greit. Det gjorde det, men fy søren for en opplevelse! Vi gikk(sprang) med hjertet i halsen alle de 15 minuttene vi var ute. Gatene i Kingston er veldig mørke, og det er menneskene også. Derfor er det vanskelig å skjelne ansiktsuttrykk på et menneske du treffer. Gutter ropte på oss, følgte etter oss og ville ta på oss. Man hører jo om all kriminaliteten som foregår her så vi ble skikkelig lettet da vi kom oss inn på hotellets områder! Vi gikk aldri ut om natten igjen etter det.

På den siste dagen ville vi se mer av Jamaica og lære mer om landet. Vi leide en guide som kjørte oss over fjellene til den andre siden av landet. Vi ble fortalt mye om Jamaica og om menneskene som bor her. Guiden vår fortalte oss også om hvorfor alle guttene oppfører seg på den måte de gjør. Jamaica er visst veldig "anti-gay", og det å vise at man er homo i offentligheten blir ikke godtatt blant befolkningen. Derfor er det veldig viktig for gutter å vise at man er macho, og det å rope etter en jente, bekrefter at man ikke er homo. Vi lyttet interessert og vet nå hvorfor guttene oppførte seg på måten de gjorde. Det er rart hvordan en oppfatning i din egen kultur, kan være en helt annen i en annen kultur!

Vi kjørte rundt med guiden vår på sightseeing og fikk se alt Jamaica har å by på. Blant annet fikk vi bade i Dunn's River waterfalls. Det er et 400m langt fossefall(ikke høyt), hvor man klatrer seg oppover i vannmassene. Vi begynte nede ved stranda og klatret oppover i det kalde vannet. Dette var nok høydepunktet i turen og var verdt alle pengene det kostet!

Vi oppdaget fort at den jamaikanske "prototypen" som vi alle ser for oss, ikke er det man ser på Jamaica idet hele tatt. Jeg har ofte tenkt rastafari(dreads) med en rød, gul og grønn lue når jeg tenker på Jamaica, men det var ikke slik i det hele tatt. Nå blir man tydeligvis sett ned på om man har det og har store vanskeligheter for å skaffe seg jobb. Dem vi så med rastafari kunne vi sikkert telt på én hånd!

Det siste jeg skal nevne er språket jamaikanerne snakker. Det er så utrolig kult! Hver gang de skal si ja, så sier de "yeah mon". Den første vi snakket med var en taxisjåfør og jeg måtte virkelig konsentrere meg for å forstå engelsken hans! Jeg klarte å skjelne en "yeah mon" i ny og ne men mye annet klarte jeg rett og slett ikke å forstå. Vi hørte "yeah mon" så mye at vi praktisk talt gikk rundt og sa det selv når noen spurte oss et spørsmål. Jamaica er et kult land!


I Jamaica er det ingen som går sultne. Det finnes mat overalt, enten i gata eller hengende på trær. Menneskene er så hyggelige at de har ingenting imot at du går og plukker deg en appelsin fra et tre i hagen deres.

Dunn's River waterfalls. Det var denne fossen vi klatret opp.

Det finnes mange matboder hvor man kan få tak i alt fra kylling til mye annet rart! Her prøvde de å stoppe bilen for å få deg til å kjøpe noe.

Tropiske Jamaica

Måtte få et bilde med vannet WATA, som symboliserer veldig godt hvordan man snakker der nede!

Huset til Bob Marley med en statue av ham utenfor.